Temanummer: Hår

Dette blogginnlegget skal handle om hår. Kort hår, langt hår, vårt hår, andres hår.

Vi kan starte med de andre.
Her i Argentina har de en morsom hårmote. Mens resten av verden en gang tidlig på nittitallet fant ut at nok fikk være nok, holt Argentinerne stand. Her, i Argentinas gater, lever hockeysveisen (svenskehåret) og rottehalen i beste velgående, lykkelig uvitende om at deres glansdager egentlig er forbi. Og her er det ikke snakk om en diskret McGyver-hockey, men lange flagrende saker, ofte kombinert med sidecut, som gir en frekk 3-trinns-look: kort paa sidene, middels langt paa toppen, og langt bak. Kreativiteten og mulighetene er uendelige, og opplevelsene står i kø.

Så var det Tora.
Jeg har lenge hatt lyst til aa klippe håret kort, og etter få uker i Huanchaco, der håret mitt på grunn av luftfuktigheten mer og mer lignet håret til Eli Hagen (se eksempelbilde her), begynte jeg mitt hår-eksperiment.
Foerste steg var selv-klipp med sysaksa. Det blei ikke veldig pent, saa noen uker senere, i Cajamarca, gikk jeg til frisoeren. Jeg tok mot til meg og ba om kort haar, og for 10 kr fikk jeg en helt fin haarklipp, om enn ikke saerlig kort. Her burde jeg nok stoppet. Men har man foerst bestemt seg for å klippe seg kort, er det jo litt kjipt å mislykkes. Så noen uker senere, mens Malte var syk og jeg kjedet meg i Salta, bestemte jeg meg for å gjoere et nytt forsoek.
Jeg hadde, med god hjelp fra en veldig skeptisk Malte, sett for meg uendelig mange skrekkscenarioer. Men ingen av dem hadde forbredt meg på det jeg nå skulle oppleve.
Jeg var fullt klar over farene ved aa klippe seg kort hos en spansktalene frisoer, saa jeg tok meg god tid til aa forklare hva det var jeg ville ha. Foerst verbalt, men da jeg skjoente at spansken min ikke strakk til, gikk jeg over til aa bla i frisoer-blader og pekte paa de bildene som ligna mest. Frisoeren nikka og smilte, men jeg tror ikke han kan ha vaert helt enig i frisyre-smaken min, så han tok saken i egne hender. Jeg tror virkelig han proevde aa gjoere meg en tjeneste, aa gi meg en frisyre som han syntes var finere enn den jeg ba om.
Men herregud saa stygg jeg blei.

Klipp nr 1.

Klipp nr 2.

FRISOEREN FRA HELVETTE!

Det blei ikke helt vellykka, blei det vel?

Så var det Malte.

Skal man først skille seg av med sine lange pølser, skal det også være en verdig avslutning, og valget falt på en vakker, øde dal i de Patagoniske Andesfjellene.

Vi var begge ganske nervøse, delvis pga mitt skrekk-eksempel, og delvis fordi det ville ta over 5 år å gro dem ut igjen, hvis han ombestemte seg.  Igjen var vaart eneste redskap ei sysaks i miniatyr, der handtakene hele tia falt av, og saksa konstant boyde seg. Men etter 2 timer og 20 minutter hadde vi klipt av alle dreadsene, og kamma ut flokene, og Malte ligna paa en litt langhaara versjon av Bjarne Betjent (se eksempelbilde her). Inne i dreadsene fant vi enorme mengder doede hudceller, konfetti fra nyttaarsaften i Cusco, og rosa glitter fra sommerens Nakke-festival. 

En hudcelle, to hudceller, tre hudceller, fire hudceller, fem hudceller, seks hudceller,
sju hudceller, aatte hudceller, ni  hudceller, ti hudceller.....  5473  hudceller....  Æsj! 

Kæk fyr 23

Dette ser kanskje lovende ut, men da håres tørket viste det seg
at Malte fortsatt har samme hårkvalitet som da han var 12,
og med så langt hår blei det en frekk, gigantisk afro.

Naa vandrer vi gaatene i Buenos Aires med kort haar. Vi svetter ikke i nakken,
vi sparer tid i dusjen og vi har ikke blitt tilbudt hasj en eneste gang siden vi
kom hit. Men det blir kanskje lettere å smugle med vin hjem?